Korets kveld

Ludwig van Beethoven: Symfoni nr. 9
Dannet Glaser (sopran), Susanne Resmark (alt), Endrik Wottrich (tenor), Arutjun Kotchinlan (bass). Bergen Filharmoniske Kor, Voci Nobili, Høgskolen i Bergen; studenter fra Griegakademiet; Seim Songkor.
Korinstruksjon: Maria Gamborg Helbekkmo og Leif Egil Vatnøy
Dirigent Olaf Henzold
Bergen Filharmoniske Orkester
Grieghallen

Imponerende fremførelse av Beethovens Niende

For et imponerende skue der de sto og dekket hele endeveggen i Grieghallen! Hundre festkledde sangere, et fulltallig kor! Og for en klang, for en overveldende kraft da femtesatsen endelig startet, og alle disse hundre sangerne stemte i med "Freude, schöner Götter-funken"!
Jo da, dette var korets kveld. Eller egentlig skulle man vel si korenes kveld. For det var tre av slaget involvert i fremførelsen av Beethovens niende. Og i tillegg sangere fra Griegakademiet. Men det mest imponerende var kanskje at korinstruktør Helbekkmo hadde klart å forene alle disse mange, forskjellige kreftene, få stemmene til å smelte sammen, slik at det faktisk bare var ett kor man hørte, ett kor som sto der og sang, feuertrunken, beruset av gnistene fra det høye, av Beethovens musikk og av den eksplosive kraften i de egne stemmene.
Og eksplosjon må det til. Slik er dramaturgien i Beethovens siste store orkesterverk: Først den lange innledningen; så stemningsskiftet i den korte fjerdesatsen hvor Freudemelodien vokser ut av den dramatiske, nærmest opera-aktige dialogen mellom de dype strykerne og de andre orkestergruppene; og så, endelig, lynnedslaget: korsatsen, sangen, festen, jubelen.
Dirigenten Olaf Henzold holdt BFO i stramme tøyler gjennom de tre første satsene hvor det musikalske materialet presenteres og bearbeides, men klarte vel ikke helt overgangen fra dette sterkt kontrollerte uttrykket til den store utladningen mot slutten. Fjerdesatsen startet i alle fall noe diffust, og en del ujevne innsatser fra blåserne i det følgende må formentlig tilskrives uklar direksjon. At de fire bra solistene ikke riktig hørtes ut som en kvartett, er derimot ikke hans skyld. Kvartettdelene er i utgangspunktet skrevet slik at det er vanskelig å få dem til å henge sammen. Og i tillegg var det denne kvelden et ganske voldsomt uttrykksmessig spenn mellom solistene, fra Arutjun Kotchinian vibrerende "russiske" bass i bunnen til Dannet Glasers mer typeriktige sopran i toppen.

ANMELDT AV PETER LARSEN