Beethovens niende i spenstig utgave

Beethovens Niende symfoni
Bergen Filharmoniske Orkester og Kor (forsterket)
Solister
Simone Young, dirigent
Grieghallen

Verdig fremføring av Beethovens niende for fullsatt Grieghall

Det er logisk og riktig å presentere Beethovens niende symfoni ved utgangen av et hundreår (tusenår) når det på mange måter er tid for å gjøre opp status. Dette verket er jo selve kronjuvelen i vår europeiske musikkarv, og samler på forunderlig vis trådene for mye av det menneskene har stelt med på godt og vondt. Ikke rart at Grieghallen var fullsatt, fremdeles er det ingenting som kan måle seg med en levende orkesterframførelse av vår mest meningsfulle musikk.
Tolkningen til dirigent Simone Young og Bergen Filharmoniske Orkester må utvilsomt karakteriseres som frisk og spenstig. Førstesatsen fikk en dirrende god utførelse med et tempo som satte dagsorden med kraft, velklang og spenning. Scherzosatsen hadde gode intensjoner, men hadde også et litt avventende preg i en del overganger og presisjonen var ikke alltid helt fastskrudd. Men Tom Vissgren på pauker må fremheves atter en gang, det er en nytelse å observere og lytte til denne mannens bidrag i orkesteret, ikke minst i denne satsen. Den krevende og vakre adagiodelen ble penslet ut med velklang og emosjonelle refleksjoner, skjønt den etter min oppfatning tidvis fikk et noe hastig preg fra dirigentens side mot slutten.
Så kom sannhetens øyeblikk: Den svære fjerdesatsen med orkester, kor og fire solister. Musikk som alle kjenner og hvor referansene står i kø. Simone Young og Bergen Filharmoniske Orkester skapte en verdig og ytterst klangskjønn tolkning, med avgjørende bidrag fra solister og kor. Nyla van Ingen (sopran) hadde en flott stemme med skinnede tilsnitt, skjønt intonasjonen i de første innsatsene ikke alltid var helt finstilt. Tone Kruse (alt) musiserte vakkert og leverte gode bidrag i solistkvartetten. Torsten Kerl (tenor) hadde en svært tiltalende stemme med smakfull musisering, men balansen i "Froh, wie seine Sonnen fliegen" kunne vært bedre finstilt fra dirigentens side (orkesteret var litt for sterkt). Carsten H. Stabell løste basspartiet på utmerket vis, her var kraft og frasering vevd sammen til et virkelig gripende inntrykk. "O, Freunde, nicht diese Töne" ble utvilsomt et av høydepunktene.
Bergen Filharmoniske Kor var forsterket med Griegakademiets Kor, Voci Nobili og stemmer fra Bergen Domkantori. Instruktør Maria Gamborg Helbekkmo har utført et imponerende forarbeid, og de krevende korpartiene hadde både fullblods korklang og en gripende kraft som løste komponistens intensjoner langt på vei. Innledningsvis ble kantaten "Meeresstille und glückliche Fahrt" fremført. Et sympatisk verk som slett ikke er enkelt, men som på torsdagskonserten hadde kvaliteter fra de medvirkende som satte en standard for kvelden som helhet: En ytterst minnerik konsert.

ANMELDT AV ESPEN SELVIK