TURBA - Der teksten er musikk

De musikalske ideene har Nils Henrik Asheim allerede i hodet når han går på jakt etter en tekst som kan klinge med.
I tidligere verk har han funnet den hos blant andre Obstfelder, Bjørneboe og Whitman.
Det vesentlige er musikken som kommer ut av diktene.
Denne gangen fant Asheim musikaliteten han lette etter i "De rerum natura" eller "Om tingenes natur" av Titus Lucretius Carus (95 - 55 f.Kr.).

Dette er en slags naturvitenskapslære på vers som foregriper blant annet
atomteorien. Gjennom en overflod av bilder forteller Lucretius om en verden
som består av faste partikler i bevegelse. Her skilles det ikke mellom
sanseopplevelser, vitenskap og kunst.

Gjennom sitt sanselige språk lar Lucretius disse dimensjonene støtte og utfylle
hverandre. Sjelelig bevegelse og fysisk bevegelse blir to sider av samme sak.

Først vil jeg påstå at bilder av ting
overalt er på vandring;

hurtig sprer de seg ut til alle
kanter i rommet,

fine og tynne vev, så de lett kan
forenes i luften

hver gang de møtes, lik edderkopp-
spinn og det løvtynne bladgull.

Disse bilder har finere vev enn
de som tar veien

inn i vårt øye og der vekker synets
sans; de kan trenge

gjennom vårt legemes fineste porer,
og dypt i det indre

vekker de sinnets vevre natur og
den levende tanke.

De fire passasjene Asheim har valgt fra Lucretius' verk, har han gitt overskriftene
Partiklene, Lyset, Bildene og Vinden. Og selv om selve forståelsen av teksten
gir en ekstra dimensjon til verket, lar han koret synge på latin.

"Det latinske språket er i seg selv så vakkert, rytmisk og fantasieggende", sier
Asheim. "Kor og orkester brukes ikke for å formidle et budskap eller fortelle en
historie. Slik sett er dette ikke programmusikk. Gjennom teksten blir koret
orkesterets stemme".

Asheim har valgt tekstutdrag som han føler har en direkte forbindelse til musikk.
De flyter, beveger seg - er musikk i seg selv. "Teksten snakker om bevegelse og
er bevegelse. Det som rører på seg i teksten, rører også på seg i min musikk".

Nils Henrik Asheim har valgt TURBA som tittel på
bestillingsverket. Ordet forekommer i Lucretius' tekst som uttrykk
for kaos, bevegelse, masse. I Bachs pasjoner står "turba-korene"
for folkemasse.

"Det er altså ordet for bevegelse i lydmasser, men også for den
menneskemassen som koret og orkesteret utgjør, og som er den
arenaen hvor bevegelsen skal utspille seg," sier Asheim.

TURBA har ingen tradisjonell satsinndeling, men ligner mer et variasjonsverk
der det hele tiden spinnes på de fire trådene Partiklene, Lyset, Bildene og
Vinden. I tillegg har man to instrumental-tråder: "Toccata" er det håndfaste,
mens "Ariene" står for det melodiske, luftige og uhåndgripelige. Der brukes
koret nærmest som klangteppe i orkesteret som for anledningen også består av
saxofoner, euphonium og kontrabassklarinett.

Prosessen mot det endelige verket har vært lang, og dato for urfremføringen er
blitt forskjøvet, men verkets utvikling er den samme, understreker Asheim.
Klangbildet er derimot utvidet i forhold til partituret for to år siden ved at
denne endelige versjonen er utvidet med to solister (sopran og mezzo). I
tillegg til Bergenfilharmoniens eget kor har Nordic Voices sunget inn
korstemmer på bånd. Disse har komponisten bearbeidet digitalt, og vi får
dermed et "speilkor" til det andre som er tilstede på konserten.

Bergen Filharmoniske Kor og Orkester uroppfører bestillingsverk av Nils Henrik
Asheim i NRK P2, Torsdag 23. mars kl. 19.25

Nina Skurtveit, Journalist i Musikkavdelingen NRK Kultur i Bergen